SMÅSKALA-FASHION

Den norske designeren Mette Sørhaug står bak konseptene mettlebloom og Eva Melby. Jeg blir både glad og rørt over at det fremdeles finnes designere som har tro på småproduksjon og håndarbeid. Mette har ikke bare arvet mormoren Eva Melbys syskrin og stoffer, men også hennes sans for å sy om og blande gammelt og nytt. Mette er fra Sandefjord, men bor og arbeider i Oslo. Fra atelieret sitt tryller hun frem de vakreste plagg og vesker med stor kjærlighet til materialer og gjenbruk.

Eva Melby Foto: Ask Bjørshol

Eva Melby Foto: Ask Bjørshol

Camilla: Hvor kommer kjærligheten din til gammelt håndverk fra?

Mette: Jeg vokste opp med en stor flott rosemalt kiste i stuen. Den hadde min mor arvet fra sin familie, og den var fylt med de mest fantastiske ting. Broderier brodert med blankt silkegarn, nupereller, kniplinger, strikkede og heklede små brikker og blonder, Hardangersøm, mellomverk til laken og gardiner og mye mer. I tillegg hadde min mor lagret ulike stoffer fra hennes tid, og Burdamønstre fra 60-tallet og oppover. Det var som en liten eventyrreise hver gang jeg kikket oppi den.

Etterhvert fikk jeg vite at vi hadde lange tradisjoner for tekstiler, søm og kreativitet i familien. Min mormor var syerske da hun var ung og tok bestillinger fra private kunder. Siden møtte hun min morfar som var disponent, og etterhvert medeier/overtaker av sin fars (min oldefars) kjolefabrikk på Grønland i Oslo. Den het Melba konfeksjon.

Min mor lærte meg å strikke veldig tidlig, og hos mormor sydde jeg min første håndsydde dukkekjole i lys blå da jeg var ganske så liten jente. Det var rett og slett tilgang på garn, stoffer og sytråd hos både mine foreldre og besteforeldre, og jeg var nyskjerrig og ville lære å lage ting. På min fars side har også håndverk og kreativitet stått høyt, om enn i andre former.

Camilla: Hva tenker du om historiene som sitter i disse gamle broderiene og arbeidene?

Mette: Jeg ser håndverk fra ulike perspektiver.

Først og fremst ser jeg det som en kommunikasjonsform. Jeg har fanget opp inspirasjon med mine sanser, satt det inn i en personlig kontekst med innhold av følelser, minner, smak og teknikk. Deretter formidles det videre i form av produkter. Om det treffer noen der ute, oppstår følelsen av kontakt og gjensidig forståelse. Denne formen for kommunikasjon er for meg kanskje det største motivet for mitt arbeid.

Eva Melby Foto: Ask Bjørshol

Eva Melby Foto: Ask Bjørshol

Eva Melby Foto: Ask Bjørshol

Eva Melby Foto: Ask Bjørshol

I tillegg har selve prosessen og håndverket alltid vært et rom for meg til å bearbeide tanker og følelser. Et fristed med blanke ark, både praktisk og mentalt. Kaos kan bli til ro, glede og inspirasjon kan utfoldes og smerte kan lindres. Slik ser jeg også andres håndverk. Det ligger mye levd liv i broderte sting og strikkede masker, i fargevalg og mønster.

Tankene går fort til tiden de har blitt laget, gjenkjennelse i referanser, datidens forutsetninger og levevilkår, trasdisjoner, kjønnsroller osv. Det gir mening å dvele litt i nostalgien og å ta det videre som et alternativ og tillegg til vår tids maskinelle produksjon. Det har antakeligvis blitt laget med mer enn økonomi som motivasjon, og det føles som å bli invitert inn i en del av skaperens liv.

Mettlebloom Foto: Nadin Martinuzzi

mettlebloom Foto: Nadin Martinuzzi

Camilla: Hvordan jobber du for å tilpasse plaggene til vår tid?

Mette: Jeg liker å la materialene få så mye plass og rom de trenger i en modell. Det vil si at jeg jobber hovedsaklig med enkle passformer for så å kunne plassere broderier og andre detaljer der de passer.

I Eva Melby-konseptet er jo min mormors ungdom den største inspirasjonskilden, og jeg plukker ofte idéer og silhuetter fra 1930, -40 og -50-tallet.

Så et produkt ender gjerne opp som resultat av inspirasjon, materialeforutsetninger og tidsrammer.

En annen vinkel jeg av og til bruker, er å skape en visuell kontrast. Å velge et praktisk anvendelig plagg fra vår tid med bruk av det jeg vil kalle luksusmaterialer. F.eks. å sy sweatshirts av gamle vevede lin- eller bomullsmaterialer med håndbroderte blomster. Det gir en hverdagsluksus som jeg liker. Praktisk og eksklusivt på en gang. Noen ganger er det tilstrekkelig med stoff til et helt produkt, mens andre ganger mikser jeg med andre materialer, nye eller gamle.

Mettlebloom Foto: Nadin Martinuzzi

mettlebloom Foto: Nadin Martinuzzi

Mettlebloom Foto: Nadin Martinuzzi

mettlebloom Foto: Nadin Martinuzzi

Camilla: Du strikker store fantastiske sjal med frynser og håndmaler og syr de vakreste kimonoer som jeg er så heldig å eie 2 stk av. Hvordan er det å jobbe med så tidkrevende tålmodighetsarbeid i vår tid hvor alt skal gå så fort?

Mette: Når jeg strikker sjal, maler på kimoner eller broderer med silketråder, er ikke tid eller penger til stede i tankene. Da er kun gleden i å teste ut nye teknikker og å forsøke å lage noe jeg har tenkt på det eneste som gjelder.  Så håper jeg at noen ser estetikken og verdien i det på den ene eller andre måten. Det er mulig at mye går fort i vår tid, men livet går i bølger, og i noen faser er tiden mer romslig enn i andre. For å opprettholde et hurtig tempo i visse tider, er det viktig for meg å ha roligere og mer meditative perioder med denne type arbeid der tankene får fly og tidsperspektivet flyter ut. Det er en form for konsentrasjonsarbeide der jeg kan lade batteriene. Nå har jeg også strikket så mye i mitt liv at det ofte går på autopilot. Det er f.eks fantastisk å kunne se en vakker film mens jeg strikker sjal i morbærsilke, inspirert fra begynnelsen av 1900-tallet. Da gleder meg sånn til resultatet at jeg knapt kan legge det fra meg.

Et annet perspektiv er småskalaproduksjon. Det kan absolutt ta kortere tid fra jeg har en idé til et produkt kan leveres til kunden om man sammenligner med den tiden det tar for en større produsent å få et produkt gjennom et moderne produksjonssystem. Småskala er en form jeg trives med fordi jeg kan være med i hele prosessen. Føle materialer, bli inspirert av farger, konkretisere en idé og å ha kontakt med kunden. Det er et valg jeg har tatt basert på erfaringer, forutsetninger og personlighet.

mettlebloom foto: Simone Bredfeldt

Camilla: Hvilke andre designere inspirerer deg?

Mette: Oj, her kommer jeg litt til kort. Dette var jeg mye mer oppdatert på da jeg var yngre, og under min utdannelse. Men ett navn sitter fast, Dries Van Noten. Det er noe tidløst, feminint og avslappet ved det han lager. Jeg har ofte blitt målløs av hans vakre detaljer, fargevalg og materialer. Dessuten er det noe ved hans bruk av etniske tradisjoner og håndtverk som jeg liker. Det virker genuint, men i moderne former.

Ellers så blir jeg vel så inspirert av dyktige stylister og fotografer. Ingenting gir mer rush enn en vakker og spennende fotoserie i et magasin. Det å se produkter satt sammen og gjort til en historie gir tankene vinger. Alt fra 90-tallets Peter Lindberg til Tim Walker, Ellen von Unwerth, Nick Knight og Elizaveta Porodina.

Mettlebloom Foto: Nadin Martinuzzi

mettlebloom Foto: Nadin Martinuzzi

Camilla: Hvordan markedsfører og selger du klærne dine?

Mette: Vi er jo både litt heldige og uheldige i dag. Heldige fordi vi har sosiale medier som er gratis og kan føre produkter lange veier på veldig kort tid, og uheldige fordi konkurransen er så enorm og produkter/konsepter lever ofte liv som døgnfluer. Hånd i hånd med småskalaproduksjon følger en markedsføring mest basert på munn til munn metoden.

Jeg har tidligere solgt en del produkter via butikker i Norge. Det har nok gjort sitt til at flere enn de aller nærmeste har lagt merke til konseptet, men i dag blir jeg hovedskelig kontaktet via facebook, instagram eller fordi noen har sett en bekjent med et produkt.

Noe av det jeg liker aller best ved mitt arbeid, er tiden opp mot og under fotografering. Da samler jeg en tropp med dyktige mennesker som vil være med å lage en visuell historie rundt produktene jeg lager. Dette gjør vi ca to ganger i året. Oftest reiser vi bort en helg, slår oss ned på en gammel gård, en hytte, eller et privat hjem, og bruker omgivelsene som location. Disse bildene blir en viktig del av markedsføringen og konseptbyggingen. De legges ut på websidene, vises i sosiale medier eller trykkes opp i små kataloger eller flyers. Disse bildene viser hvordan jeg har tenkt og hvordan jeg vil leke med produktene. De er også resultat av innlevelse og kompetanse fra de øvrige i fototeamet.

Det siste året har jeg vært med å arrangere butikk/café to ganger også. Først i Ula sist sommer. En idyllisk plass der vi rigget til «Fika» i hagen til min svenske venninne Maria Mauland. Med møbler, serviser og duker fra Fretex, mat og grønnsaker fra lokale bønder og overveldende mange gjester, fikk jeg presentert et utvalg av mine produkter samt en stemning i konseptets ånd. Dette gjentok vi i litt andre former og rammer på en gård i Sandefjord før jul. Sammen med jentene på kolonialen Fat og Fe arrangerte vi «Førjulshelg». Igjen kom det mange nye gjester som fikk se konseptet og hygget seg med god servering. Dette har vært en veldig fin og hyggelig måte å vise frem konseptet på. Flere av bestillingene jeg har fått kommer fra disse arrangementene.

Mettlebloom foto: Simone Bredfeldt

mettlebloom foto: Simone Bredfeldt

Mettlebloom foto: Simone Bredfeldt

mettlebloom foto: Simone Bredfeldt

Camilla: Hvem er Eva Melby? Fortell litt om alle de forskjellige tingene du lager!

Mette: Eva Melby var min mormor. Hun vokste opp på Stabekk, og senere på Frogner i Oslo. Som ung arbeidet hun som syerske og hadde private kunder. Senere giftet hun seg med min morfar og ble knyttet til hans kjolefabrikk som bl.a modell. Hun var en vakker kvinne, og jeg har vært heldig å overta en mappe med bilder som ble tatt av henne da hun hadde modelloppdrag som ung. I tillegg ble det tatt mange bilder av henne privat, og hennes album er en stor inspirasjonskilde for meg. Som jeg nevnte var hun tidlig med og viste meg hvordan jeg kunne sy og lage ting. Hun var jo ung i en tid der det skortet på materialer. Den gang måtte de være kreative pga knappe ressurser. Gardiner ble til kjoler, kjoler ble til putetrekk og putetrekk ble til sminkepunger. Dette har jeg tatt med meg, og jeg forsøker å bruke de ressurssene jeg har rundt meg så lenge de er med på å løfte produktet.

Eva Melby foto: Simone Bredfeldt

Eva Melby foto: Simone Bredfeldt

Da jeg startet mitt lille firma, hadde jeg tilgang på brukt skinn i alle tenkelige farger. Noe annet hadde jeg ikke råd til, men fikk samlet sammen kroner og øre til glidelåser og sytråd. Jeg begynte å sy vesker. Det krevde lite plass til arbeidet og jeg hadde rimelige materialer. Mormors Pfaff symaskin fra 1970-tallet stod på bordet i stua sammen med hennes åpnede gamle syskrin og en rull med vevede navnelapper fra den gang hun jobbet som nattevakt på et sykehjem i Larvik. De hadde hvit bunn og rød skrift. Det ble små håndvesker i mange farger, med utskjæringer, trykk og håndbroderte fór. Etiketter fikk jeg printet ut, skrevet små historier på og levert til fine butikker i gamle fruktkasser og kurver.

Eva Melby foto: Simone Bredfeldt

Eva Melby foto: Simone Bredfeldt

Jeg er jo utdannet som produktutvikler ved Teko Center i Danmark, en utdannelse rettet mot den kommersielle klesindustrien. Dette kommer jeg ikke helt utenom, så produktene må se profesjonelle ut for at jeg skal være fornøyd. Derfor har jeg også fokusert på få modeller, men i flere farger og mønstre. Slik har jeg fortsatt under Eva Melby-konseptet, og utvidet utvalget av modeller litt etter litt.

Da jeg sluttet å levere til butikk for ca halvannet år siden, begynte jeg også å lage klær. Det er dette jeg egentlig alltid har villet, å lage et helt konsept med klær og tilbehør. Med et verkstedslokale og produksjon i mindre skala så jeg muligheten til å lage flere produkttyper. Fortsatt opplever jeg at begrensede økonomiske rammer gir grunnlag for kreativitet. Med en slunken lommebok, stort jaktinnstinkt og min smak, er jeg ofte innom bruktbutikker for å finne vakre stoffer med potensiale til å gjenoppstå som et nytt produkt.

Av og til er jeg også heldig å få broderte materialer fra kunder som har ryddet i skap og skuffer hjemme. Det er jeg veldig takknemlig for.

image image

Camilla: Har du noe gode råd til unge mennesker som drømmer om å gå den smale vei?

Mette: Da jeg var i starten av tenårene bestemte jeg meg for å bli designer. Jeg jobbet målrettet mot dette i mange år. Før jeg søkte plass ved Kjole og Drakt etter videregående, fortalte jeg en voksen dame jeg møtte om mine planer og drømmer. Hun trodde aldri at jeg ville nå det målet. Jeg hørte ikke på henne. Jeg fortsatte min vei mot målet. Med tiden har målet endret seg, skuffelser og frustrasjon har til tider stått i kø og de fantastiske oppturene virker ofte forsvinnende korte, men jeg har ikke klart å slippe planen. For mer enn en plan så er det en del av meg. Det er det viktigste rådet jeg kan gi, å være tro mot deg selv og fylle livet med det som gjør deg godt. Lær av erfaringer du gjør deg og bli kjent med egne verdier. Da er det lettest å lande på riktig hylle i livet.

Eva Melby foto: Andrés Vargas

Camilla: Hvem er ditt stilikon/ ikoner?

Mette: Da jeg var liten var jeg nok håpløst beundrer av min mor. Hun hadde ganske så sterke meninger og hva som var «riktig» og «feil», hva som var elegant og hva som var «simpelt». Jeg var stolt og mektig irritert på én gang. Om jeg ville ha det samme som alle andre ville ha, kunne jeg være sikker på at jeg ikke fikk det. I stedet fikk jeg en variant som lignet, men som var mer unik, hadde bedre kvalitet og som ikke bare hadde merkeverdi. Senere har det nok vært andre som jeg har beundret og blitt inspirert av med ulike stiler og fra forskjellige miljøer. Noen for deres stil, men også mange for deres formidlingsevne og skjønnet gjennom fotolinsen. Ingrid Bergman, Grace Kelly, Sophia Loren, Rita Hayworth, Isabella Rosselini, Linda Evangelista, Nadja Auerman, Patti Smith, gutta i Mötley Crue, Perry Farrell, Björk, Louise Brooks, Cléo de Mérode, Evelyn Nesbit og Caroline de Maigret for å nevne noen.

Camilla: Hva er bra stil for deg?

Mette: Det finnes heldigvis mange bra stiler, alt fra klassiske til mer eksperimentelle. Med mange års interesse for referanser og ulike stiler, kan jeg nok i stor grad se om en stil er gjennomtenkt eller ikke, og hvorvidt det ligger i blodet til den som bærer stilen. Da skinner en personlighet igjennom og jeg blir med en gang fascinert. Overrasker vedkommende med en brytning eller kontrast i stilen er det ekstra gøy. Stil henger ofte sammen med personen som bærer den. Føler personen seg vel og trygg i sitt uttrykk, blir ofte resultatet bra.

Mette Sørhaug foto: Nadin Martinuzzi

Designeren selv Mette Sørhaug foto: Nadin Martinuzzi

Les mer om mettlebloom og følg på instagram og facebook.

Les mer om Eva Melby og følg på instagram og facebook.

Jeg mister pusten flere ganger i uka over alt det fine Mette legger ut.

Coverfoto mettlebloom Foto: Nadin Martinuzzi

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *