VALENTINESDAY

Foto: Knut Bry

Idag er det selveste St. Valentinsdagen, og kjærlighet og romantikk skal feires. Min samboer og valentine Jan Vincents har skrevet så fint om kjærlighet i boka si Kunsten å Leve, så jeg lar ham få ordet idag:

Som et gnistregn i kroppen.

Hvilket mirakel er det som skjer når vi forelsker oss? Vi får et glimt av ett menneske blant tusen andre, og i løpet av et tusendels sekund mister vi forstanden fullstendig.

Hva er mekanismen bak tenningen? Hvilke biologiske signaler er det som utløser «The Big Bang» og skaper et univers hvor alle våre tanker og gjerninger kretser omkring én enkelt stjerne?

Farer milliarder av molekyler som et gnistregn rundt i kroppen vår og roper: «Våkn opp! Miraklet er skjedd! Få opp hjertefrekvensen, sprøyt ut alle de hormoner dere makter, sett nervetrådene i alarmberedskap, slipp alt dere har i hendene! For miraklet er skjedd!»?

Hvilke biokjemiske og nevroelektriske mekanismer er det som får Emil Jannings til å følge Marlene Dietrich inn i helvete i filmen «Den blå engel»? Dette mysteriet har en dimensjon som gjør at vitenskapen aldri kommer til å kunne forklare det; aldri kommer til å finne frem til kjer­nen. Bare skrape på overflaten.

Søren Kierkegaard ble oppgitt over fornuftige mennesker som forel­sket seg, og som straks begynte å snakke et språk som andre mennesker syntes var fullstendig vanvittig og som bare ga en mening til de to forel­skede.

Når mennesker rammes av forelskelse, trenger de ikke engang å for­telle oss det. Vi ser det på glansen i øynene deres, hvordan de går, hvor­ dan ansiktene forandrer seg.

Vi snakker om at vi faller for noen, som det også heter i den engelske betegnelsen «fall in love». Kjærlighet er ikke å falle, men å stige.

Hustavler. Jan Vincents Johannessen & Camilla Prytz

Hustavler. Jan Vincents Johannessen & Camilla Prytz

Grensen mellom romantisk forelskelse og besettelse er ikke lett å trekke. Og romantisk forelskelse er noe annet enn kjærlighet. Forelskelse ved første blikk er mer en besettelse, eller en ønsketenkning. Det er ønsket som styrer følelsene våre. Og som regel med sterke erotiske under­ toner eller overtoner. Når vi skriver i avisen og etterlyser henne som sto i kupévinduet da toget passerte Dombås stasjon, er jo ikke grunnlaget for å vurdere et langt liv sammen det aller beste …

Til nå har jeg ikke snakket om kjærlighet. Om det å elske. Bare forel­skelse. Kjærlighet og forelskelse er ikke det samme. Ved forelskelse ryker demningen mellom deg og et annet menneske. Dere flyter inn i hver­andre og oppløses i hverandre. Ved kjærlighet opprettholdes grensene. Kjærlighet er realisme. Forelskelse er det ikke.

Forelskelsen fungerer som en fordreid linse som forstørrer alle de gode sidene hos den vi faller for, men som overser de dårlige. Og som i tan­kene legger til alle de gode egenskaper som vi ønsker at han eller hun skal ha. Det å forelske seg er ofte bygd på et bevisst ønske om å overse feil.

Forelskelsen kjennetegnes altså ved at den som er forelsket, velger å overse den andres feil. Den modne kjærligheten karakteriseres ved at man ser feilene, men tilgir dem. For ingen av oss er perfekte.

Forelskelse er i mye sterkere grad enn kjærligheten en erotisk opple­velse. En besettelse. Vi elsker våre barn, men vi forelsker oss ikke i dem. Noen synes også å ha et behov for være forelsket i det å være forelsket, og forelsker seg i den ene etter den andre.

Erotikken og seksuallivet er viktige drivkrefter. Ikke bare under for­elskelsen, men også i den mer modne kjærligheten mellom to mennes­ker. Men i den modne kjærligheten balanseres det erotiske i større grad av andre følelser. Og den rollen det seksuelle samlivet spiller, vil variere sterkt fra par til par, og fra periode til periode i livet.

Hustavler. Jan Vincents Johannessen & Camilla Prytz

Hustavler. Jan Vincents Johannessen & Camilla Prytz

En forelskelse er nesten alltid tidsbegrenset. Den amerikanske psy­kiateren M. Scott Peck sier at «No matter whom we fall in love with, we sooner or later fall out of love, if the relationship continues long enough». Det var vel derfor man under renessansen så på forelskelsen som en syk­dom. Det at forelskelsen går over, betyr ikke at vi nødvendigvis holder opp med å være glad i den vi har forelsket oss i. Det betyr bare at den eksta­tiske følelsen svinner hen, for kanskje å bli helt borte, eller for å erstattes av noe annet. Hvetebrødsdagene er over. Nå blir det grovbrød også.

I et radiointervju sa den amerikanske familierådgiveren dr. James Dobson at man må være forsiktig med å la et forhold utvikle seg for raskt i starten. Av og til kan det lønne seg å la forholdet utvikle seg ett skritt om gangen, for et forhold som eksploderer og går til himmels som en rakett, faller også ofte mot bakken som en rakett når den er brent ut.

Kanskje du også bør være varsom med å legge frem alle dine feil og mangler mens forholdet fremdeles er nytt og skjørt. Husk at respekt, selvrespekt og kjærlighet må gå hånd i hånd.

Det er heller ikke alltid så klokt å utmatte den andre med stadige tele­fonoppringninger og med krav om at man skal være sammen dag og natt, dag etter dag, uke etter uke, uten pusterom. Spenningen i et forhold ligger i å nne den rette balansen mellom samvær og fravær. Her har moderne teknikk veltet både sine sterke og sine svake sider over oss.

Nå snakker kjærester gjerne sammen i mobiltelefonen i ett sett, hvor de enn befinner seg i verden, og det både på utpust og innpust, så begge blir svett i ørene. Å ta en tur med flytoget kan ofte være som å stikke hodet inn i en jukeboks. Det er utrolig hvor mye blabb et par kan få sagt mellom Oslo sentralbanestasjon og Gardermoen flyplass. Eller de elskende sender SMS så tommelen nesten går av ledd, og holder kontakten via facetime, skype, snapchat.

Er det rart at suget i forholdet da kan bli borte? For det er gjerne bare i begynnelsen av et forhold at det er nok å høre kjærestens stemme, hele tiden, uansett hva innholdet i samtalen måtte være.

Vær klar over at alle forhold blir testet kontinuerlig. De fleste mennesker liker å nippe til agnet før de svelger hele kroken. Denne testingen kan ta mange former, men vanligvis består den i at den som vil prøve ut forhol­det, trekker seg litt tilbake for å se hva som hender. Kanskje til og med provoserer frem en tåpelig krangel, lar være å ta kontakt et par uker, eller flørter mer eller mindre åpenlyst med din rival.

Uansett fremgangsmåte, så lyder spørsmålet: «Hvor viktig er jeg for deg, og hva ville du gjort hvis du hadde mistet meg?» Under dette ligger det et enda mer grunnleggende spørsmål: «Hvor fri er jeg til å forlate deg hvis jeg skulle ønske det?»

I slike situasjoner er det avgjørende at den som settes på prøve, viser seg som en sterk, sikker og uavhengig person. Det nytter ikke å tviholde på den en er blitt glad i, og heller ikke å be om nåde, eller å vifte med tid­ ligere avgitte løfter. For kjærligheten kveles av mangel på frihet. Og man kan ikke tvinge hjertet til å elske noen, uansett hvilke løfter som er inn­ gått. Tanker og følelser lever mer eller mindre sitt eget liv.

Den som vil forstå hvor forskjellen mellom forelskelse og moden kjær­ lighet ligger, må først få en rimelig god forståelse av hva ego­grensene betyr for ethvert menneske – de grensene som omgir vår identitet. Et av de sterkeste bånd mellom to mennesker er at begge parter beskytter den andres rett til også å kunne være alene.

Hustavler. Jan Vincents Johannessen & Camilla Prytz

Hustavler. Jan Vincents Johannessen & Camilla Prytz

Et vellykket parforhold bygger på to grunnleggende forutsetninger. Å finne den rette partneren. Og å være den rette partneren.

Begynnelsen på kjærligheten, skriver Thomas Merton, er å la dem vi elsker være akkurat slik de er, og ikke forsøke å få dem til å passe inn i vårt eget bilde. Hvis ikke elsker vi jo bare det speilbildet av oss selv som vi finner i dem vi elsker. Kjærlighet er ikke bare å bli sittende og se på hver­andre, men å se fremover, og utover. I den samme retningen.

Vi er avhengige av hverandre, som Stein Mehren skriver i diktet «Jeg holder ditt hode»:

Jeg holder ditt hode
 i mine hender, som du holder
 mitt hjerte i din ømhet 
slik allting holder og blir 
holdt av noe annet enn seg selv. Slik havet løfter en sten 
til sine strender, slik treet 
holder høstens modne frukter, slik kloden løftes gjennom kloders rom. Slik holdes vi begge av noe 
og løftes 
dit gåte holder gåte i sin hånd.

Det ser ut til at nyfødte barn ikke har de samme ego­grensene som voksne. De yter på en måte i ett med universet omkring dem. Spedbar­net kan ikke skille mellom sin egen stemme og morens, og ikke mellom sitt eget hode og puten det ligger på. Etter hvert begynner barnet å skille mellom seg selv og omverdenen, og dette skillet oppleves stadig sterkere. Når barnet er ett år gammelt, vet det at disse armene og disse bena, de tilhører meg. Basta. Og de tøyer ofte grenser og setter foreldrenes tålmodighet på harde prøver.
 Etter som årene går, blir ego­følelsen hos barnet stadig sterkere. Ved toårsalderen forventer barnet at alle deres ønsker og behov skal oppfyl­les. Og det på røde rappet! Selvfølelsen utvikler seg særlig sterkt mellom to­ og treårsalderen. Da ser barnet på seg selv i speilet, peker og sier stolt navnet sitt.

Etter hvert vil det skjønne at verden er atskillig hardere og mindre ettergivende, og at det av og til kan være fornuftig å innrette seg deretter. Og hvis det virkelige livet blir altfor lite, vanskelig og trangt, får barnet heller foreta en fantasiflukt inn i eventyrland, der det kan spille den rol­len det selv ønsker.

Emaljehjerte Camilla Prytz

Emaljehjerte Camilla Prytz foto: Rolf Ørjan Høgset

Mellom tre­ og seksårsalderen har energiomsetningen i hjernen en utrolig topp. Den er faktisk tre ganger så høy som hos voksne, og hjernen dobles i størrelse. I løpet av de tre første årene lærer barn seg omtrent 3000 nye ord. I de første leveårene lærer et barn seg ett nytt ord i timen!

De som ikke får oppleve varme og kjærlighet fra foreldrene i de første årene av livet, og ikke da utvikler et robust og godt selvbilde, vil komme til å slite med det hele livet. Ernest Hemingways mor tok på ham pike­ kjole, kalte ham sommerpiken og lot håret hans vokse til det fikk lange blonde lokker. Hun ønsket at han skulle vært tvillingsøster til hans eldre søster. Er det da noe rart at han hatet henne av hele sitt hjerte, og hele livet prøvde å være «et skikkelig mannfolk» med drikking, kvinnejakt, tyrefekting, boksing, storviltjakt og skyting med pistol og gevær? Helt til det siste geværskuddet som han sendte gjennom sitt eget hode om morgenen den første juli 1961.

Når barn har nådd puberteten, vil de for lengst ha innsett at de fysiske og psykiske kreftene de selv rår over, er begrensede. Ikke minst i forhold til samfunnet rundt dem. Og når tenåringen skal være helt ærlig overfor seg selv, må nok han eller hun innrømme at sårbarheten ligger like under huden. Et par blomstrende kviser, eller en spydig slengbe­ merkning, er nok til at hele den kjekke rustningen sprekker. Derfor er det ofte fristende å trekke seg tilbake til ensomheten og beskytte seg med psykologiske grenser som holder den truende omverdenen ute.

Vi forsøker alle å idealisere oss selv. Derfor synes vi som regel at vi ser dårligere ut på TV enn i virkeligheten, og at bildene av oss heller ikke yter oss rettferdighet. Vi leter etter det vi «synes er best». De som har en brev­ venn, får en overraskelse når de sammenlikner bildene de har fått til­ sendt med den de møter i virkeligheten. Psykiatriske pasienter har gjerne et fullstendig feil selvbilde. De deprimerte synes de ser forferdelig ut, mens de maniske ikke kan se seg mett på sitt eget bilde.

En forelskelse i den sårbare perioden som puberteten er, vil, hvis den gjengjeldes, oppleves som en fantastisk befrielse. Demningen omkring deg brister. Du flyter sammen med, blir ett med, et annet menneske. Ensomheten er borte. Du er i ekstase. Nå kan dere sammen møte alle farer og trusler. Dere er blitt uovervinnelige. Og dette vil vare evig – for en større kjærlighet har verden aldri sett.

Hustavler. Jan Vincents Johannessen & Camilla Prytz

Hustavler. Jan Vincents Johannessen & Camilla Prytz

Etter en stund begynner han merkelig nok å lure på hvorfor hun har den fjollete panneluggen. Den har han i grunnen aldri lagt merke til før. Hun begynner å irritere seg over hvorfor han aldri kan rydde opp etter seg, men venter at hun skal gjøre det. Og slik fortsetter det til en av dem en dag sprekker og sier noe som etser seg inn i hukommelsen til den andre, og så sier den andre noe som etser seg enda dypere. Dørene smel­ ler og tårene renner. Etter en stund roer gemyttene seg. Den ene nærmer seg forsiktig og sier at han eller hun er lei seg og påtar seg hele skylden. Etter en stund er det ikke måte på hvilken rift det er om å eie skylden.

Så havner de under lakenene og er overbevist om at dette aldri skal skje igjen. Helt til neste gang. Og neste. Til begge, eller bare en av dem, begynner å føle at de kanskje ikke er ett likevel. Og at det kanskje er best at de heller aldri blir det.

Ego­grensene bygges opp igjen. Langsomt eller på rekordtid. Den for­ dreide linsen retter seg opp igjen og viser et skarpt og riktig bilde av hvor­ dan partneren egentlig er. Askepott er tilbake på gaten. Drømmeprinsen er falt av hesten.

Bør du derfor unngå å bli forelsket? Unngå å gjøre deg sårbar? Tvert imot. Å leve er nettopp å gjøre seg selv sårbar, og følelsen av å være forel­ sket er noe av det mest fantastiske et menneske kan oppleve. Så får heller bakrusen komme når den kommer.

Emaljehjerte Camilla Prytz

Emaljehjerte Camilla Prytz foto: Rolf Ørjan Høgset

Det fantastiske med forelskelsen er at den ikke har noen aldersgrense. Det kan også brenne friskt i gamle hus.

Halldis Moren Vesaas forteller om følelsene som flammet opp i henne da hun forelsket seg i skuespilleren Gisle Straume:

Vi har fått rom i 2. etasje.

Da er det vel ingen vits 
i å ta heisen?

Sei ikkje det.


Vi tar alltid heisen,

opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen

blir vi med eitt


så inderleg to­-eine


at vi alltid må kysse kvarandre

så snart heisen set seg i gang.

Korleis det er inni deg


den blunken det varer


veit eg ikkje.


Men inni meg boblar kvar gong

ei lita spenning:

Rekk vi det?


Rekk vi det før heisen stansar

og vi må ut?

Og jammen rekk vi det

gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

Jan Vincents Johannessen, Kunsten å Leve.

Jan sin hjemmeside, twitter, instagram og fb (full).

Hustavlene har vi laget sammen, det er jo i sannhet romantisk! De er trykket hos grafiker Pål Gunnæs i Siljan.

Coverfoto: Knut Bry

Happy Valentinesday <3

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *