TIL KROPPENS FORSVAR

Dette innlegget skulle egentlig handle om isbading. Min hardbarka isbader-venn Gudrun og jeg er like gamle, snart 44 år. Vi sto opp tidlig idag og møttes på vårt faste badested i Bertesbukta i Kristiansand. Vi hadde med oss vår unge fotograf-venn Emma på 19 år, som skulle forevige sjokkbehandlingen, så vi fikk noen lekre bilder av oss selv som badenymfer. Da Emma og jeg skulle se på bildene, tenkte jeg først at vi må fjerne en valke her, og tone ned noen cellulitter der. Fotografen fikk meg tilbake på rett spor med disse ordene: Hvis jeg ser ut som dere når jeg passerer 40 skal jeg ihvertfall ikke klage! Plutselig ble det ganske innlysende at denne bloggposten skal handle om kroppen slik den faktisk er. Så her er vi i all vår uretusjerte prakt.

Min venn Gudrun Kristine Svensson er en rå skribent, med fast spalte i lokalavisa, så jeg overlater herved ordet til henne:

TIL KROPPENS FORSVAR. Kroppen min har vært med meg hele livet. Den huset barnet i meg, ble moden kvinne, og lot mine barn komme til verden gjennom meg. Jeg har fått amme mine barn, kroppen har orket å leve i lek og i arbeid, og når den innimellom har vært ute av form, så har den leget seg selv, og kommet til hektene igjen. Den tåler vanskjøtsel innimellom, klager ikke så veldig på hverken lite søvn eller hvile, og den er fleksibel, tilpasser seg etter hva jeg byr den. Innimellom er den ganske slank og spenstig, men i perioder som andre ting er viktigere, er den myk og romslig. Som takk for dette, har jeg aldri vært fornøyd. Så lenge jeg kan huske har jeg betraktet den kritisk og med misnøye. For stor her, for liten der, for treig, og altfor tung. Men det har ikke kroppen brydd seg om, den har fortsatt som en maskin, stødig videre. Foreløpig har den aldri sviktet. Nå har jeg sluttet fred med den. Jeg øver hver dag på å være takknemlig for alt det flotte den lar meg være med på. Den er ikke syltynn, men sterk, frisk og robust. Den lar meg løpe, leke, arbeide, streve, nyte og elske, og gir meg få begrensninger. Det jeg vil, er den med på. Og vi som er voksne har sluttet å ta helse som en selvfølge, vi kjenner noen nå, som ser livet glippe mellom fingrene, vi ser hvor skjørt alt er, hvor sårbare kroppene våre er, fra den ene dagen til den andre. Vi er fine, vakre og flotte alle sammen. Vi er ulike, og det er vidunderlig, så ser vi forskjell på hverandre, og kan sette pris på variasjonene. Å bade gjennom hele året, i kulde, i regn og på nydelige dager, gjør meg mer oppmerksom på kroppen min. Jeg kjenner hvor godt den virker, den restarter på en måte, i kontakt med vannet, og det gir meg et kick jeg bærer med meg videre hele dagen. – Gudrun Kristine Svensson 3.november 2015.

Les mer av Gudrun her.

Disse uretusjerte bildene er tatt av fotografen Emma Sukalic som du kan følge på instagram og facebook.

Hun debuterte som isbader i dag:

Noen få ord om isbading: Bad aldri alene, ta på deg lue og raggsokker, spør legen din først hvis du ikke er 100% frisk.

 

 

 

 

 

4 Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *