SORRY MAMMA!

foto: Emma Sukalic

Beklager mamma. Beklager kjære venn Cathrine. Beklager samboer Jan. Jeg har tatt enda en tatovering, og denne gangen er den stor. Den har mange farger. Den er helt fantastisk!

foto: Emma Sukalic

foto: Emma Sukalic

Jeg har vært på en hemmelig date med Kristiansands flinkeste tatovør Miriam Andrea i 5 timer. Hun har bearbeidet en av mine egne tegninger av en klassisk sjømannstatovering, inspirert av min nye smykkekolleksjon LUX.

Camilla Prytz Lux

Camilla Prytz Lux

Jeg liker å markere personlige milepæler i livet med et nytt kunstverk på kroppen, dette er den femte i rekken for min del.

Foto: Emma Sukalic

Foto: Emma Sukalic

Hvem som utfører tatoveringen er viktig. De første tatoveringene mine gjorde jeg i New York på Wooster Street Social Club. Så tipset min venn Emma meg om Miriam Andrea midt i min egen hjemby Kristiansand. Hun jobber hos Kais Tattoo i Dronningensgate. Den dagen jeg er innom skal Kai reise på høstferie til selveste Transsylvania for å oppleve Draculas slott med sin sønn. Det er så kult at jeg tror han må lage et gjesteinnlegg på bloggen om det.

Foto: Emma Sukalic

Foto: Emma Sukalic

Miriam (20) har gjort om smykket mitt til verdens fineste tegning, størrelsen og fargene og proposjonene er perfekte. Hun er en kunstner. Hun har tegnet på seg selv og vennene sine med kulepenn siden hun var liten jente. I tillegg til tatoveringer lager hun de fineste illustrasjoner og bilder.

Miriam Andrea

Miriam Andrea

Miriam: “Den første ordentlige tatoveringen jeg lagde var en rose i svart hvitt. Den var ikke akkurat mitt beste verk, haha. Men heldigvis ikke så altfor dumt. Den mest personlige tatoveringen jeg har er kanskje “mamma”-tatoveringen jeg har på håndleddet, som jeg tok et år etter hun døde. Ellers så har jeg også min søsters navn på fingeren. De to har alltid vært de viktigste personene i livet mitt. Det viktigste når det kommer til design av tatoveringer er jo å høre på kundens ønsker. Jeg viser dem gjerne bilder av forskjellige stiler og spør hva de liker og ikke liker. Så tegner jeg kanskje en grovskisse og kommer med ideer utifra hva jeg tenker blir best som en tatovering. Det er viktig å huske på at alt egner seg ikke like bra på huden som på ark og at tatoveringen må klare seg over tid. Hvis kunden vil ha noe jeg ikke liker, så er det egentlig none of my business. Folk har gjerne forskjellig smak i tatoveringer. Det eneste jeg sier noe på er hvis jeg det blir f.eks designfeil, feil størrelse, feil fargevalg og sånne ting.

12167028_404450199748282_611942877_n 12053387_404450216414947_1353120444_n 11921693_396589090534393_3594729608038337628_n10405546_358087727717863_8870269957494325156_n

Jeg synes det å bli kjent med menneskene jeg tatoverer er noe av det mest interessante med jobben. Alle har sin egen historie. De rådene jeg kan gi til de som tenker på tatovering er først og fremst å gjøre det for seg selv. Enten du vil ha et bittelite hjerte elle en arm full av hodeskaller, velg noe som er deg. Det er du selv som skal bære denne tatoveringen for resten av livet, og da bør du ikke tenke på hva andre liker eller hva som er “in”. Og så klart, finn en artist du stoler på. Tatovøren spiller en stor rolle i hvordan sluttresultatet blir. Jeg tar mye inspirasjon fra kunst innenfor spirituelle kulturer, geometriske symboler, og naturen. Jeg liker å kombinere det feminine og organiske med det maskuline og geometriske,og lage noe balansert som fremhever kroppens egne former. Fremover er fokuset mitt på å utvikle meg innenfor tatovering og min egen kunst. Jeg ønsker å gjøre noen større prosjekter etterhvert som jeg begynner å føle meg klar for det. Jeg er ikke lagd for være på samme sted over lengre tid, så jeg er glad for at det er mulig å reise så mye som tatovør. Drømmen er å kunne reise masse gjennom jobben, og oppleve nye mennesker og kulturer hele tiden.”
Foto: Emma Sukalic

Jeg blir litt høy av å tatovere meg, og jeg kjenner ikke smerten.

Foto: Emma Sukalic

Blodig alvor. På slutten begynner det å gjøre litt vondere…

12048510_992704590751267_1221384490_n

It´s a wrap.

Tusen takk Miriam Andrea!

Tusen takk Miriam Andrea! Nå skal den pleies, smøres og bli fin.  Fotos: Emma Sukalic

Tatovering er en forhistorisk kunstart, vi snakker om minst 3300 år før Kristus,  og ordet stammer fra “tattau” på tahitisk, som betyr å markere.

Sjekk ut de vakre arbeidene til Miriam Andrea på hennes instagram , facebook , nettside og på Kais tattoo.

Og smykket mitt finner du her !

Takk til fotografvenn Emma Sukalic

PS. Det tok noen timer før jeg turte å vise den til samboeren min. Han er åpen for det meste, men liker ikke særlig godt tatoveringer. Min venninne og jeg tatoverte sitater fra boka hans Kunsten å leve, og det hjalp kanskje litt.

“Når du først skulle gjøre det, syns jeg den ble fin”, var kommentaren til dagens tatovering. På Sørlandet er dette å regne som et stort kompliment.

Mamma har jeg ikke spurt enda, men hun ringer meg sikkert snart.

Hva syns dere?

 

1 Comment

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *