MARIE KONDO

Foto: Ingunn Birkeland

De som kjenner meg vet at jeg er langt over snittet opptatt av rydding og vasking. Jeg går etter vennene mine med støvsugeren, og kaster avisen før folk har rukket å lese den ferdig. Tvangstanker og nevroser vil kanskje noen kalle det, men for min del har det også noe med estetikk å gjøre. Støv og rot gjør meg ukonsentrert. Rene, ryddige og vakre omgivelser inspirerer meg til å jobbe og skape. Men jeg har alltid følt at ryddingen ble en neverending story, som har tatt for mye tid.

Det var inntil jeg kom over Marie Kondo-boka i Mc Nally´s bookstore i New York for et års tid siden. Det var min relativt rotete samboer som kjøpte den til meg. Du kan også kjøpe den her. Den finnes ikke på norsk, men på dansk og svensk.

IMG_9754

foto: Camilla Prytz

Alt jeg trodde om rydding var feil. Marie Kondo påstår at hvis du følger hennes metode, kan du komme unna med å gjøre EN stor innsats, og etter det trenger du aldri mer å rydde. Ting som er for godt til å være sant er som regel ikke sant, tenkte jeg. Nok en selvhjelpsbok som hjelper i 5 minutter?

Marie Kondo er en japansk ryddekonsulent som har gitt ut #1 bestselgeren The Life-Changing Magic of Tidying Up. Hun reiser hjem til folk og hjelper dem å organisere hjemmene deres på et helt nytt plan. Dette er Japansk ryddekunst på høyt nivå, men likevel såre enkelt. Og denne overraskende effektive metoden kan overføres til selve livet: du har ikke plass til hverken giftige forhold, ødeleggende tanker eller ting du ikke trenger.

I januar startet jeg oppryddinga av et hus og en leilighet som allerede var pinlig ryddig, men dette var på et helt nytt nivå, som jeg bare måtte teste. Jeg bestemte meg for å følge oppskriften blindt. Jeg er en all in-person. At noe så ryddig kunne være så rotete hadde jeg ingen anelse om.

Fikk et nytt rom ledig i leiligheten etter organiseringen.

Fikk et nytt rom ledig i leiligheten etter organiseringen.

Først begynte jeg med ryddingen/kastingen, i følge boka skal det gjøres i en fei, så fort og grundig som mulig. Jeg gikk igjennom hver kategori, og hver eneste skuff, hvert eneste lille hjørne av alt jeg eier ble vrengt og vurdert. Du skal kun stille deg selv dette spørsmålet:  gjør denne gjenstanden meg inspirert, eller: does it `spark joy`, som MK kaller det. Hvis ikke plagget, boka eller gjenstanden gjør deg oppstemt, er det rett ut. Men først skal du takke tingen for alt den har gitt deg.

Jeg kvittet meg med sykt mye- det føltes som mange tonn. Hver morgen kom mamma med bilen utenfor, jeg bar ned nye sekker med ting, og vi kjørte i skytteltrafikk til Fretex.

Jo mer jeg kvittet meg med, jo lettere følte jeg meg til sinns. Jeg fikk oversikt over alt jeg har, gamle skatter ble som nye, og jeg fant mange ting som har fått nytt liv hjemme hos meg.

Jeg har ikke savnet en eneste av de tingene jeg har kvittet meg med. Jeg har fått et helt nytt hjem, med et ekstra rom som jeg kan puste og slappe av i. Jeg trenger ikke bruke så mye tid på å lure på hvor ting er. Og jeg setter mer pris på de tingene jeg har. Jeg har også blitt mer bevisst på hva jeg kjøper av nye ting, for hver nye ting som kommer inn fra nå, må noe annet ut.

Etter at man har ryddet og kvittet seg med alt som ikke sparks joy, er det over til organiseringen, også noe helt nytt. Tøybrettingen til MK er revolusjonerende. Nå som jeg har lært meg metoden gjør jeg det i blinde, og jeg syns ikke jeg bruker mye tid på det.

Alle klærne blir arkivert bortover i skuffen stående som konvolutter ved siden av hverandre. Jeg måtte brette alt slik at det sto av seg selv, og dette går helt strålende etter litt trening. Jeg trodde det ikke før jeg fikk se det. Ren magi i sokkeskuffene! Dobbelt så mye plass tilgjengelig, ikke bare pga alt jeg hadde kastet, men fordi brettingen er plassbesparende.

På denne måten krøller ikke klærne, og man ser alle plaggene ovenfra, og man slipper å rote rundt i skuffen, dra frem det nederste plagget, og så må starte å brette alt på nytt.

Her er et lynkurs i selve brettingen:

 

Dere vet sånne skåler man har med tannpirkere, visittkort, mynter, lipglosser, treningskort, nøkler, støv osv- Disse er et tilbakelagt stadium i mitt hus. Det er her MK mener du skal rydde i kategorier. Dvs at du finner alle tannpirkerene i hele huset og legger dem på samme sted. Så tar du småpengene og legger alle dem på samme sted. Grunnen til at man aldri finner noe er at man har alt på 20 forskjellige steder i huset. Du vil ikke tro hvor mye du oppdager at du har av alt når du følger dette systemet, jeg hadde f eks over 50 leppepomader, og jeg fant aldri noen av dem. Nå ligger alle i en toalettbag på samme sted. Jan lurer alltid på om han har noen sorte bukser. Når de ble samlet på ett sted viste det seg at han hadde 20 par. Finsorteringen går som følger: fra mørke til lyse farger, fra tunge til lette stoffer, fra lange til korte plagg. Alt skal peke i en pil oppover mot høyre.

Kort oppsummert Kondo:

  1. Rydd alt på en gang, så raskt og grundig som mulig.
  2. Sorter etter kategori, ikke etter plassering.
  3. Spør deg selv: Gjør denne tingen meg lykkelig?  Does it spark joy?

Etter et halvt år i ”kondoland” merker jeg at at det virker meget oppløftende på sinnet å være omgitt av kun de tingene jeg elsker. Jeg bruker lite tid på å rydde idag. Det er også god trim å kondoe. Jeg gikk ned flere kilo og ble i knallform av å løpe opp og ned trapper med alt stæsjet. Samboeren min har blitt påvirket, og syns det er lettere å finne tingene sine.

Jeg har tipset mange om denne boka, men så vidt jeg vet er det kun en venninne som har kondoet hjemmet sitt like grundig som meg, nemlig designeren Ingunn Birkeland.

IMG_0414

foto: Hanne Erøy

Ingunn Birkeland er en av de designerne som inspirerer meg mest. Hun har hovedfag i Klær og Kostymer fra Kunsthøgskolen i Oslo.  Hun er kjent for sitt karakteristiske flettverkmønster, sine fantastiske red carpet og unika-kjoler, verdens fineste sko, vesker og emaljesmykker. Dere skal få høre mye mer om Ingunn her på bloggen, men idag forteller hun om sin opplevelse av Kondo-metoden:

IB: Livet mitt hadde vært helt annerledes hvis jeg hadde lest denne boka da jeg var 17.

 Allerede da visste jeg at jeg hadde unormalt mange ting på rommet mitt, men det føltes så vanskelig å kvitte meg med alt jeg hadde minner til. Jeg samlet på alt fra brødposer og sneglehus til drivved og stoffrester, alt med sterke gode minner knyttet til seg, eller sterke drømmer om å gi tingene nytt liv, og min favorittsang var med skam å melde Øystein Sundes ”Kjekt å ha”. Det ble nærmest mottoet jeg levde jeg etter. Jeg kunne ikke kaste. Jeg samlet.

 Leiligheten min de siste 10 årene, som både har stort loft og en romslig kjellerbod, var fylt til randen av gamle klær, skolearbeider, maling, skøyter, lampeskjermer, listverk, to sykler, to salongbord, to spisebord, tre nattbord, to lenestoler, klappstoler, skjell- og steinsamling, tekstiler, sko, skiutstyr, bestemors gummistøvler med hull i, globus, lamineringsmaskin, julepynt, klesshengere, kofferter, regnskapspermer, en gammel mikrobølgeovn, klesstativer, poser med poser i, emballasje, ekstra lameller til persienner, en skipskiste, leker, kassettsamling, bokomslag, bilder, rammer, to antikke skrivemaskiner, en regnemaskin fra bestefars butikk, en strikkemaskin, fire dekkposer med hvite satengbånd, sjakkspill, melodika, skuffseksjoner med ukjent innhold fra ungdomsskolen, en skuvseng, et glasskap og en bordvev.

 Alt kunne brukes på nytt, tenkte jeg. Og av og til stemmer selvsagt det. Men på ett tidspunkt måtte jeg bare innse at lasset av ting og tang tynget meg.

Det var da jeg leste Marie Kondos ’The Life-Changing Magic Of Tidying’. Det høres ut som en kjisjé, men jeg er faktisk et nytt menneske etter det.

Gjennom å lese denne boka lærte jeg meg noe vesentlig, nemlig å rydde etter kategorier – ikke områder – og jeg ble bevisst på mye jeg hadde hørt før, men som nå ble satt i system, som at de virkelige gode minnene lever i meg og ikke i tingene i seg selv. I alle fall ikke i de tingene jeg hadde glemt at jeg hadde.

De påfølgende tre ukene ble en renselse. Jeg kastet 40 bæreposer med ting fra loftet, kjelleren og leiligheten, og jeg har bare så vidt begynt. Jeg blir lettere til sinns for hver gjenstand jeg kvitter med med som ikke oppriktig gjør meg glad. Og med dette har jeg innsett at jeg ikke bare rydder mine omgivelser. Jeg rydder også i meg selv.

Her er Ingunn Birkelands egne #prekonmari & #postkonmari- fotografier:

IMG_0412

IMG_0394

#prekonmari

IMG_0403

#postkonmari foto: Ingunn Birkeland

IMG_0421 IMG_0428 IMG_0424

 

IMG_0415

IMG_0417

IMG_0413

En stk ferdigryddet og glad designer! Ingunn Birkeland i og foran sine fantastiske flettverk. Foto: Egon Gade

Følg Ingunn Birkeland Oslo og Marie Kondo på instagram. Du kan lese mer om Marie Kondo på hjemmesiden hennes.

Gøy å høre om noen av dere tar en sjau i heimen etter dette- Kondo or die!

Selv søpla til Ingunn er estetisk fin.

Selv søpla til Ingunn er estetisk fin

 

 

 

 

 

 

 

 

4 Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *